Politisk system: Folkerepublikk og ettpartistyre
Statsoverhode: Kim Jong-il, formann i Korean Worker’s Party (KWP) og leder for militærkommisjonen, 8. oktober 1997 (reelt statsoverhode)
Formelt statsoverhode og president i Supreme People’s Assembly: Kim Yong-nam, 6. september 1998, gjenvalgt i 2009
Regjeringssjef: Statsminister Choe Yong Rim 7. juni 2009
Utenriksminister: Pak Ui-chun, 18. mai 2007
Politiske partier
| Navn på parti |
Kandidat |
Oppslutning ved siste valg |
| Korean Worker’s Party |
Kim Jong-il |
tilnærmet 100% |
Innenrikspolitikk
Kim Jong-il, Nord-Koreas reelle leder, nyter respekt som Kim Il-sungs sønn, som leder av Den nasjonale forsvarskomiteen og som generalsekretær i det statsbærende partiet Korean Workers’ Party (KWP). Kim Il-sung er imidlertid fremdeles Nord-Koreas «evige president». Siden Kim Jong-il ble rammet av slag høsten 2008 har det vært en prosess på gang for å etablere hans yngste sønn Kim Jong-un som den neste nordkoreanske leder.
Den nasjonale forsvarskomiteen er statens mest innflytelsesrike organ. Landets offisielle politikk går under parolen «militæret først« (Songun-politikk), og i den offisielle propagandaen har de militære erstattet proletariatet som landets revolusjonære hovedkraft. En konsekvens er at de militære har første prioritet i fordelingen av kollektivbrukenes avlinger. Landet preges av kronisk matvareunderskudd.
De første tiårene etter Koreakrigen gjennomgikk Nord-Korea en rask utvikling. På et tidspunkt var Nord-Korea mer utviklet og hadde en bedre økonomisk situasjon enn sin nabo i sør. Siden 1970-tallet har dette endret seg betraktelig, noe som i stor grad skyldes oppløsningen av Sovjetunionen, som subsidierte den nordkoreanske utviklingen og økonomien, i tillegg til regimets egne prioriteringer. I tillegg har naturkatastrofer rammet avlinger hardt. Kina har forblitt en alliert og har bistått Nord-Korea med betydelige mengder energi og mat de siste årene.
Utenrikspolitikk
Nordkoreansk utenrikspolitikk er preget av konflikten rundt atomvåpenprogrammet og et tradisjonelt fiendtlig forhold til USA. Forholdet til Sør-Korea bedret seg med innføringen av solskinnspolitikken i sør, men er i dag på sitt dårligste siden tidlig på 90-tallet. Nord-Koreas forhold til Kina og Russland har vært varierende, men Kina er fortsatt landets mest stabile støttespiller. Kina spiller også en rolle som tilrettelegger for sekspartsforhandlingene om avviklingen av det nordkoreanske kjernevåpenprogrammet, men disse har stått i stampe siden 2009. Senkingen av den sørkoreanske korvetten Cheonan i 2010 og beskytningen av øya Yeonpyeong i november 2010 gjorde situasjonen mellom nord og sør mer spent, og har redusert muligheten for en snarlig gjennopptakelse av sekspartsforhandlingene.
Det er fortsatt store humanitære utfordringer i Nord-Korea. Landet preges av et kronisk matvareunderskudd. Menneskerettighetssituasjonen er også alvorlig.