Politisk system: Republikk
Statsoverhode: President Lee Myung-bak, 25. februar 2008
Regjeringssjef: Statsminister Kim Hwang-sik, 1. oktober 2010
Utenriksminister: Kim Sung-hwan, 8. oktober 2010
Politiske partier
| Parti |
Seter i parlamentet (totalt 296) |
| Grand National Party |
169 |
| Democratic Party |
87 |
| Liberty Forward Party |
16 |
| Future Hope Alliance |
8 |
| Democratic Labor Party |
6 |
| Creative Korea Party |
2 |
| Solidarity for New Progressive Party |
1 |
| People First Party |
1 |
| Andre, uavhengige |
6 |
Forrige nasjonale valg: 19. desember 2007 (president) og 9. april 2008 (nasjonalforsamling)
Neste nasjonale valg: april 2012 (nasjonalforsamling) og desember 2012 (president).
Innenrikspolitikk
Lee Myung-bak vant presidentvalget i desember 2007 og tiltrådte februar 2008. Lee kom til makten på en konservativ politisk plattform der løfet om å utvikle den sørkoreanske økonomien stod sentralt. Lee innførte også en hardere linje overfor Nord-Korea.
Regjeringspartiet gikk på et stort nederlag ved lokalvalget i juni 2010, noe som blant annet resulterte i omfattende utskiftinger i statsadministrasjonen høsten 2010. Videre uttalte president Lee at han vil legge mer vekt på sosial inkludering ,og spille på et yngre image, i siste halvdel av presidentperioden.
Utenrikspolitikk
Utenriks- og sikkerhetspolitikken preges av forholdet til USA, landets viktigste allierte, og til Nord-Korea. Det interkoreanske forholdet er blitt gradvis verre de siste par årene. Nord-Korea valgte å trekke seg fra sekspartsforhandlingene i april 2009. Dette satte en demper for det bilaterale samarbeidet mellom Nord- og Sør-Korea, som hadde forbedret seg betraktelig etter toppmøtene i 2000 og 2007 mellom de to lands statsoverhoder. Skytingen mot den sørkoreanske øya Yeonpyeong november 2010, samt senkingen av Cheonan i mars samme år, har ført til ytterligere svekkelse av forholdet mellom sør og nord. President Lee kjører en hardere linje overfor Nord-Korea enn sine forgjengere, og det har vært lite offisiell kontakt mellom Seoul og Pyongyang. Av de interkoreanske samarbeidsprosjektene er det i dag kun Kaeson Industrial Complex som fremdeles er i drift.
Sekspartsforhandlingene inkluderer Japan, Kina, Nord-Korea, Russland, Sør-Korea og USA og ble startet opp i august 2003. Siden da har partene hatt flere forhandlingsrunder. En felleserklæring om det videre arbeidet for partene er undertegnet, og i 2007 ble landene enige om en trinnvis implementering av denne. Implementeringsprosessen gikk imidlertid langsomt, med store uoverensstemmelser om verifisering og energileveranser. Siden desember 2008 har forhandlingene ligget brakk.